Content1 | col2

Rykende fersk nyutdannet 50-åring. - Det er aldri for sent!

Kjære kollegaer, ansatte ved FIØ og venner. Etter jeg har blitt nyutdannet fagskolekandidat i Psykisk helsearbeid og rusarbeid, vil jeg dele min glede med dere. Jeg tenkte å publisere denne artikkelen for å fortelle litt om min opplevelse angåendeskole og jobb, siden jeg kom til Norge frem til i dag.

 

 

Det er aldri for sent!

 

Jeg heter Mohamed og er 50 år. Jeg kom til Norge for seks år siden fra Marokko og slo meg ned i Fredrikstad. Økonomien min var dårlig, jeg skjønte at for å få meg en trygg inntekt, var jeg avhengig av å lære meg språket slik at jeg kunne få en god jobb.

 

Jeg begynte på Den Internasjonale Skolen for å lære norsk. Ettersom jeg er en EØS -borger, var ikke undervisningen gratis. Jeg bestemte meg for å jobbe hardt og lære meg språket på kortest mulig tid. Læreren ved Den Internasjonale Skolen var hyggelig og flink og var til stor støtte og oppmuntring for meg. Jeg var veldig motivert og full av pågangsmot til å lære, og jeg pleide å gå på biblioteket i byen for å lese og høre på lydbøker. Dette har hjulpet meg til å tilegne meg noen grunnleggende kunnskaper i norsk. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå videre med opplæring for å få meg jobb. Jeg har blitt helsefagarbeider etter tre lange og tunge år på videregående skole.

 

Senere tok en videreutdanning på Fagskolen i Østfold for å få en høyere yrkesfaglig utdanning i rus og psykiatri. Utdanningsløpet var lærerikt og praksisen var positiv, med et flott læringsutbytte. Jeg synes at fagskolens system er veldig bra. Vi er heldige som hadde en så flott lærer: Kompetent, nøyaktig og hjelpsom.

 

Jeg har funnet ut at selv om jeg har rundet 50, er det ikke for sent å sette seg mål i livet. Jeg var engasjert og aktiv med studiet mitt ved fagskolen samt jobb ved siden av. Det var tungt og hektisk, men jeg gir ikke opp. Den som gir seg har tapt!

 

Jeg jobber på et sykehjem på Rolvsøy, hvor jeg trives.  Arbeidsmiljøet er godt med flotte kollegaer og ledere. Der bruker jeg min fantasi og mine ferdigheter til å gi en god tjeneste.

 

"Å smile til en pasient kan ha bedre virkning enn en beroligende tablett. En klapp på skulderen kan gi trygghet. En klem kan gi kjærlighet. Å fortelle en liten morsom historie skaper trivsel."

 

Det er ikke for sent å starte på nytt selv om man er halvveis til 100 år. Det er fremdeles mange arbeidsår igjen, og det er faktisk nå man burde stille inn livet slik at man gjøre det man liker i de resterende. Så kan vi sitte sammen som 80-åringer med gode minner fra arbeidslivet, der man følte at man gjorde noe meningsfylt og givende.

 

Jeg synes det er spennende å studere. Ikke bare lærer man mer og får en større forståelse for yrket man ønsker å være i, men man blir også kjent med nye mennesker som kan tilføre en kunnskap både sosialt og faglig. Jeg ønsker også å trygge framtidsutsiktene mine, ved å ha større mulighet til å få en fast jobb. 

 

Alder setter ingen stopper for læring. Mennesker har evnen til å lære hele livet, og med alder kommer ofte en dypere innsikt i hva livet og yrket handler om. Det jeg lærer på skolen vil aldri være bortkastet, det vil være med på å forme meg som menneske, og en slik utvikling vil alltid være verdifull. 

 

"Den dagen vi slutter å lære er den dagen vi dør".

Syzweb publiseringsløsning levert av Markedspartner